Om min blogg

Hei.
Jeg føler behov for å avklare noe; det forrige innlegget om turen i Bamble blir det siste av sitt slag på denne bloggen. Her vil jeg legge ut dikt og sangtekster, osv. Dersom dere ønsker å følge mine eventyr i skog og mark, se min andre blogg, Meg og naturen. Der vil jeg blogge om opplevelser i skog og mark, samt andre friluftsinteresser jeg har.

På tur i Bamble - Del 1

På tur i Bamble - Del 1: planlegging

Bakgrunn

Jeg planlegger en liten "ekspedisjon" i Grenlands-distriktet. Både for å få lære å navigere og orientere meg, teste ut utstyr og oppakning og å nyte en skikkelig gåtur i naturen. Det første jeg bestemte meg for, av at turen skulle være en ekspedisjon, det vil si å gå fra A til B, ikke fra A til B og returnere til A. For det andre skulle det være i nærheten av der jeg bor, og ikke minst skulle det være litt utfordrende med tanke på orienteringen. Jeg lærer ingenting av å tråkke kjente trakter, eller rundt en topp.

Ruten

Jeg har vært noen små timesturer med ungene i området rundt Bamble-vann i Bamble kommune, og fant raskt ut at det er det nærmeste området med litt større terreng hvor jeg slapp å gå langs eller krysse et utall veger, så tur-ruten skulle bli i de traktene. 

Jeg fant frem noen relevante karttjenester på nettet og da spesielt Norgeskart.no. Litt senere sto rutevalget klart for meg; jeg skulle gå fra E18 ved avkjøringen mot Valle og inn til Bamblevann, ca. 6 km. Deretter går turen videre nordover på østsiden av Nenset og opp til Mevann som ligger rett øst for Herre. Turens mål er Herre.

Dette er en tur på ca 20 km, som bør være gjort på syv-åtte timer.

Til slutt

Jeg ville gjerne lagt ut på denne turen i morgen, men det er et par ting jeg vil ha på plass først. Jeg vil ha et armbåndsur for navigeringen. Å lære dette er et av primærgrunnene til denne turen. Jeg vil også helst ha på plass en turøks, etui til fiskestanga, og en tarp.

Ørkenlandet

Et land som fra en svunnen tid

har ligget nakent, øde.
En ørken uten noe liv,
kun gjestet av de døde.
I dette golde ørkenland
kan intet vokse, gro
Intet som vil leve,
kan i dette landet bo.

Tider gikk - år etter år
og alt var sand og tørke.
Om solen skinte varm og klar,
var landet i evig mørke.
En stormvind blåser opp sanden
den bærer et lite frø.
Men hvor det enn vil lande
vil det vel bare dø?

Det lille frøet lander
blant støv og stein og sand.
Hvordan skal det gå med det
helt uten jord og vann?
Men Gud som kjenner alle ting
lar en kilde springe frem
slik at det lille frøet
får næringen fra den.

Det vokser stille, rolig
og faste røtter får.
Det overflaten bryter
og opp i solen når.
Ved kilden finnes næring
og livet vokser frem
Aldri mer vil ørkenen
være kun dødes hjem.

Den planten som Gud nærer
vokser uavbrutt.
Den ørkensand fortærer
og sprer seg jevnt og trutt.
Når tiden går, den sprer seg
utover i ørkenland.
Så sand og støv må vike
for gress og trær og vann.

Du og vi.

Du så et samfunn i oppløsning.
Vi ser et samfunn i utvikling.
Du ville hjelpe oss.
Vi kunne hjulpet deg.

Alle mennesker kan hate.
Nok til å drepe.
Vi gir ikke hatet rom,
uten mot hatet selv.

Du sørget over et "tapt" samfunn,
vi sørger over tapte liv.
Du drepte forgjeves.
Våre dør ikke forgjeves.

Dine handlinger skaper endring,
men ikke slik du vil.
Vi står samlet i sorg,
du er alene.

Vi er ett folk,
nærmere hverandre.
Norge står samlet.
Vi er én gråtkvalt stemme.

Vi kan ikke ta tilbake
det du tok.
Men vi gir de en verdi
større enn mennesket selv.

Elsk din neste.
Vår kjærlighet vinner
over ditt hat.
Vi sørger sammen.

Enighet gjør sterk.
Vi er enige.
Vårt lille land,
vår frihet.

Hva jeg håper

Mitt hjerte så full av glede i overbevisning og glød,
at også mitt liv her nede skal selvlivet finne sin død.
Troen som bærer igjennom hva enn som kommer på.
Hvile fra all jordens møye og engang til herlighet gå.

En kjærlighet nidkjær som døden for alt som er edelt og godt.
Den tåler alt hva den møter, ja løfter om det har jeg fått.
Den hellige ånd i mitt hjerte finner stadig no' mer
som på Guds hellige alter offer-ilden holder ved.

En dag skal Han komme tilbake, min kjære mester og bror,
med seg, til sin far, vil han hente alle de som trodde hans ord.
Da, engang skal det feires! Tenk, synden er ikke mer.
Aldri skal jeg mere plages, i evighet det være fred.

Lykke

Det er en eneste måte å bli skikkelig lykkelig på.En lykke og en glede som aldri tar slutt.
I "måten å ta det på" av Elias Aslaksen tar han frem at andre kan ikke influere på min tilstand dersom jeg lever etter Rom. 8.28. "Alle ting tjener den til gode som elsker Gud, de som etter hans råd er kalt."
Dette forteller meg at når jeg blir urettferdig behandlet, mistenkt, osv. trenger ikke det bety at jeg må bli nedfor eller fornermet eller sint. Det tjener den hensikt å vise meg min æresyke, stolthet og vrede.
Dermed er det jo en veldig glede! Når jeg ser at jeg blir fristet kan jeg jo seire! seierens salige frukt!
Da blir det lett å ta det riktig. Da blir det lett å ikke svare igjen, å forsvare seg, å være mild og god.
Det gir en evig gevist!!

Å skjønne dag

Mel. "Oh danny boy"

1.

Å skjønne dag da uforskyldt, av nåde

Jeg ble fridd ut fra syndeskyld og skam.

Ja dette liv, for verden er en gåte

Å bare leve for å tekkes Ham.

Ref:

Å skjønne dag, da mørket mistet helt sin makt.

Da ordet fødte troen i mitt sinn.

Å skjønne dag da ropet lød: "Det er fullbrakt!"

Nå lyder ropet "overvinn, ja overvinn."

2.

Jeg gikk alene, ensom og i mørke

Urolig helt i dype hjertebunn.

Og jeg var døden nær av tørst og tørke

Men så kom jeg til kilden, frisk og sunn.

3.

Nå vil jeg rope ut min takk og glede

At også jeg kan gå den samme vei

Den vei ble banet når du var her nede

Så ifra hjertebunn jeg priser deg.

Dette er en sangtekst jeg har brygget på en stund og jeg

vil gjerne dele den med dere.